Gå til hovedinnhold
ForsidenFaglige rådLokale folkehelsetiltak – veiviser for kommunenPsykisk helse og livskvalitet – lokalt folkehelsearbeid

Kommunen bør sikre systematisk medvirkning fra barn og unge

Nasjonale faglige råd blir gitt på områder med lite faglig uenighet, men der det likevel er behov for å gi nasjonale råd og praktiske eksempler. Uttrykk som brukes er "bør" eller "kan", og "anbefaler" eller "foreslår". Dersom rådet er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge det, brukes uttrykkene "skal" og "må".

For å få tilgang til viktig kunnskap om barn og unges meninger og opplevelser, bør det arbeides systematisk med å la barn og unge få medvirke i utviklingen av kommunen.

Medvirkning er også relevant for styrking av barn og unges psykiske helse og livskvalitet, ettersom det bidrar til å fremme opplevelse av myndiggjøring, tillit og tilhørighet hos de som medvirker. Dette er helsefremmende i seg selv, viser en studie av helsefremmende nærmiljøutvikling gjennom medvirkning (kartogplan.no, PDF).

Innhenting og bruk av barn og unges egen kunnskap er også en del av kunnskapsbasert praksis.

Etablere rutiner for medvirkning fra barn og unge i ulike kommunale prosesser

Barn og unge kan bidra i alle deler av en utviklingsprosess; fra etablering og analyse av utfordringsbildet, til tiltaksutvikling, utprøving og evaluering av tiltak. Ved å etablere en rutine for barn og unges medvirkning i kommunale prosesser, forhindrer man at det gjøres tilfeldig og sporadisk. Rutiner for medvirkning kan også bidra til at kommunen kan bruke kunnskap fra medvirkningsprosesser flere ganger og innenfor ulike områder. Bergen kommunes barnetråkkregister (bergen.kommune.no) er et eksempel på medvirkning satt i system, og som bidrar til å bygge en «kunnskapsbase» kommunen kan bruke i planleggingen.

Det er spesielt viktig for barn og unge å få delta og bli hørt på arenaer hvor de ferdes ofte, slik som barnehage, skole og fritidsarenaen. Les mer i rapporten Nærmiljø og lokalsamfunn for folkehelsa (hivolda.no, PDF). En måte å gjøre det på er at de får delta i utviklingen av disse arenaene. Det kan innebære å uttale seg om undervisningssituasjonen, lekemuligheter i barnehagen og liknende. 

Sikre at medvirkningen er reell

At medvirkningen fra barn og unge er reell innebærer at den er meningsfull og får praktisk betydning. Reell medvirkning er viktig for å etablere tillit og en god relasjon til barn og unge som bidrar, slik at de også ønsker å engasjere seg i fremtidige prosesser. FN har utarbeidet ni prinsipper for elevmedvirkning (reddbarna.no). Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner har utarbeidet fem prinsipper for reell og meningsfull medvirkning (lnu.no).

Et systematisk arbeid for å sikre reell medvirkning fra barn og unge forutsetter at kommunen har både riktig kompetanse og kapasitet. Rapporten Ungdom og medvirkning i planlegging og lokalt utviklingsarbeid (distriktssenteret.no, PDF) beskriver trekk ved god kvalitet på medvirkningsprosesser. God medvirkningsledelse består i å motivere deltakerne til innsats og skape selvtillit og engasjement hos deltakerne. Kommunens ledelse må møte barn og unge på deres arenaer og anerkjenne deres kunnskap og meninger om livet i kommunen. Medvirkningsprosessen bør være godt forankret administrativt og tydelig organisert der barn og unge også slipper til. Innbyggerne må tidlig inn i prosesser og det er en fordel å bruke forskjellige måter og metoder å involvere på som beskrevet i rapporten Erfaringer med nærdemokratiske ordninger i Norden (ks.no).

Benytte egnede arbeidsmåter for å få med barn og unge

Noen måter er bedre egnet til å få frem barn og unges kunnskap enn andre. 

Nyttige lenker om metoder for medvirkning av barn og unge:

  • Sluttrapporten fra Nærmiljøprosjektet (hivolda.no, PDF) i regi av Helsedirektoratet 2015–2018 viser til en rekke metoder som egner seg i lokalt folkehelsearbeid.
  • Design og arkitektur Norge (DOGA) har utviklet verktøyet Folketråkk som er en samling av forslag til medvirkningsmetoder og verktøy som egner seg i ulike faser av en planprosess etter plan- og bygningsloven. Se DOGA medvirkning (doga.no).
  • Barnetråkk (barnetrakk.no) er et eksempel på et digitalt medvirkningsverktøy.
  • Tidligere Hedmark fylkeskommune har laget en verktøykasse for medvirkning i utviklingsprosesser (PDF).
  • Ungdom og fritid har utviklet en håndbok (ungdomogfritid.no, PDF) som kan benyttes til medvirkning fra barn og unge i fritidsklubbene.
  • Barn og unge behersker ofte digitale verktøy godt, og disse kan være særlig nyttige i medvirkningsprosesser der det er store geografiske avstander i kommunen. Ungdom og Fritid deler sine erfaringer med digitale medvirkningsprosesser (ungdomogfritid.no).
  • Ungdata (ungdata.no) og Ungdata junior (ungdata.no) er eksempler på standardiserte anonyme undersøkelser som dekker mange sider ved unges liv. En anonym undersøkelse kan brukes som utgangspunkt for å få grundigere svar og mer nyanserte svar fra barn og unge ved å la dem drøfte funn i etterkant. Last ned inspirasjonshefte utgitt av KoRus (korus-sor.no). 
  • Prosjektet Juniorforskar (juniorforskar.no) i Hardangerregionen er et eksempel på aktiv medvirkning fra unge i forskning.

Styrke organer og arenaer som sikrer barn og unges medvirkning

Kommunen skal ha råd som sikrer medvirkning fra barn og unge. Gjennom slike organer kan barn og unge få tilgang til viktige beslutningsarenaer hvor de kan komme med egne ideer og initiativ. Dersom slike forum ikke finnes i kommunen, eller ikke fungerer godt, bør de etableres på nytt eller styrkes.

Ungdomsråd er et eksempel på et slikt organ, og det kan være både på kommunalt og regionalt nivå. Nord-Troms ungdomsråd (nordtromsportalen.no) er et eksempel på et regionalt råd, som ble etablert for å skape trivsel og tilhørighet blant barn og unge i regionen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet har laget veileder for etablering og drift av ungdomsråd og god medvirkning fra barn og unge (bufdir.no). Også Distriktssenteret viser frem eksempler på hvordan ungdomsråd kan gjøres til nyttige organer (distriktssenteret.no).

Elevråd er et annet organ som kan sikre at barn og unges medvirkning blir ivaretatt. Les tips om hvordan man kan skape virksomme elevråd på nettsidene til Elevorganisasjonen (elev.no) og Elev-, læring- og mobbeombudene i Norge (elevråd.no).

Mange unge deltar i frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og fritidsklubber, som også kan være en arena for barn og unges medvirkning. Organisasjonen Ungdom og fritid har utgitt flere publikasjoner som omhandler medvirkning for unge (ungdomogfritid.no).

Medvirkning som en helsefremmende prosess

Opplevelsen av deltakelse og det å bli sett og hørt, kan virke helsefremmende og skape tillit, tilhørighet og myndiggjøring hos de som medvirker, viser forskning om deltaking (PDF). Medvirkningsprosesser kan derfor være med å skape helsefremmende og sosialt bærekraftige lokalsamfunn, i følge en litteraturstudie fra NIBR (oslomet.no, PDF). NOVA-rapporten Unge medborgere (oslomet.no) viser at norske elever har høy tillit til politiske institusjoner og positive holdninger til å fylle rollen som medborger.

Både råd fra unge som deltok på workshop i forbindelse med utarbeidelse av denne veiviseren, og samt ulik annen forskning fra NIBR og Uni Rokkansenteret (distriktssenteret.no, PDF) og erfaringer fra involvering av ungdom i kommunereformen (regjeringen.no, PDF), peker på noen forhold som er viktige for at ungdom skal ønske å bidra og at medvirkningen skal være nyttig. Dette omfatter blant annet at de som skal delta må få god informasjon og vite hvilke planer, avgjørelser eller tiltak som deres kunnskap og meninger skal benyttes til.

Ungdommene som deltok i revisjon av veiviseren etterlyste større bredde blant unge som deltar i medvirkningsprosesser. De pekte på at både kommunens utekontakt og andre som jobber med unge kan benyttes for å la ulike grupper av unge få dele sin kunnskap og sine meninger. Ungdommene understreket betydningen av at unge som bidrar må få vite hva innspillene skal brukes til og at ansvarlige voksne forplikter seg til å følge dem opp. Dette støttes også av forskerne bak sluttrapporten fra Nærmiljøprosjektet (hivolda.no, PDF).

Relevant regelverk

Retten til, og prinsippet om, medvirkning er nedfelt i en rekke lover. Barn og unges rett til å delta og bli hørt er en av flere rettigheter i FNs Barnekonvensjon (regjeringen.no).

Opplæringslova kap 10 (lovdata.no) og barnehageloven §3 (lovdata.no) stadfester også barn og unges rett til å medvirke når det gjelder miljøet og virksomheten i skolen og barnehagen. Skolen og barnehagen er pålagt å la barn og unge få si sin mening og bli hørt om kjernevirksomheten.

Kommunens ansvar for å sikre innbyggernes medvirkning i planarbeidet er forankret i plan og bygningsloven § 5-1 (lovdata.no). Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte.

Råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom er lovpålagt i kommuneloven § 5-12 (lovdata.no) og i tilhørende forskrift (lovdata.no).

Folkehelseloven bygger på fem grunnleggende prinsipper (regjeringen.no), hvor medvirkning fra innbyggerne er et av dem. Folkehelseloven § 5c (lovdata.no) bestemmer at kommunens oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som kan virke inn på denne, blant annet skal baseres på kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse.


Siste faglige endring: 02. mai 2023 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2021). Kommunen bør sikre systematisk medvirkning fra barn og unge [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 02. mai 2023, lest 04. juni 2025). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/lokale-folkehelsetiltak-veiviser-for-kommunen/psykisk-helse-og-livskvalitet-lokalt-folkehelsearbeid/kommunen-bor-sikre-systematisk-medvirkning-fra-barn-og-unge

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Om Helsedirektoratet

Om oss
Jobbe hos oss
Kontakt oss

Postadresse:
Helsedirektoratet
Postboks 220, Skøyen
0213 Oslo

Aktuelt

Nyheter
Arrangementer
Høringer
Presse

Om nettstedet

Personvernerklæring
Tilgjengelighetserklæring (uustatus.no)
Besøksstatistikk og informasjonskapsler
Nyhetsvarsel og abonnement
Åpne data (API)
Følg oss: