Bestemmelsen viderefører innholdet i tidligere abortforskrift § 15. Bestemmelsen må tolkes i lys av bestemmelsene om trosfrihet i menneskerettsloven.
Retten til fritak av samvittighetsgrunner gjelder alle former for abort etter loven, også fosterantallsreduksjoner. Det er ikke anledning til å reservere seg for eksempel bare mot kirurgisk abort eller fosterantallsreduksjoner. Fritaket kan ikke gjøres gjeldende for enkelttilfeller, men mot å utføre eller bistå ved abort generelt. At fritaket skal gjelde generelt og ikke kan påberopes i enkeltsaker, skaper forutberegnelighet og gjør en slik organisering mulig. Retten til fritak omfatter også rekvirering og ordinering av medikamenter ved medikamentell abort. Reservasjonsretten gjelder bare helsepersonell som deltar ved selve avbruddet. Helsepersonell kan ikke be om fritak for annen helsehjelp i forbindelse med aborten, for eksempel henvisning, mottaking, journalskriving, for- og etterbehandling samt vanlig pleie og stell.
For å få fritak, er det tilstrekkelig at helsepersonellet oppgir at en ønsker dette av samvittighetsgrunner.
For at eier av sykehus og institusjoner som utfører svangerskapsavbrudd skal ha oversikt over hvor mange ansatte som har reservert seg og hvor mange som deltar ved svangerskapsavbrudd, bør sykehuset eller institusjonen årlig underrette det regionale helseforetaket om dette.
I avdelinger hvor bruk av reservasjonsretten kan føre til store arbeidsmessige belastninger for andre ansatte, kan helseforetakene ta hensyn til dette ved tilsetting av nye leger og sykepleiere.
For å opprettholde en reell adgang for kvinner til å få utført abort, kan det ved ansettelse av helsepersonell derfor tas hensyn til om vedkommende søker er villig til utføre eller assistere ved abort.