3. Fellesdel: Opplysningsplikt

Helsepersonell skal, uten hinder av taushetsplikt, og på eget initiativ umiddelbart melde fra til barneverntjenesten:

• når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli mishandlet, utsatt for alvorlige mangler ved den daglige omsorgen eller annen alvorlig omsorgssvikt
• når det er grunn til å tro at et barn har livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade og ikke kommer til undersøkelse eller behandling, eller at et barn med nedsatt funksjonsevne eller et spesielt hjelpetrengende barn ikke får dekket sitt særlige behov for behandling eller opplæring
• når et barn viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, misbruk av rusmidler eller en annen form for utpreget normløs atferd
• når det er grunn til å tro at et barn blir eller vil bli utnyttet til menneskehandel

Helsepersonellet kan ikke selv velge mellom å gi opplysninger eller ikke dersom vilkårene for opplysningsplikt er oppfylt.

Helsepersonells opplysningsplikt til barnevernet står i helsepersonelloven § 33. Se Helsedirektoratets rundskriv Helsepersonelloven med kommentarer for mer informasjon om lovbestemmelsen og vilkårene for opplysningsplikten. Se også Justis- og beredskapsdepartementets veileder om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt i forvaltningen (regjeringen.no).

Mer om opplysningsplikten

• Plikten til å melde fra til barnevernet går foran taushetsplikten. Selv om det i ettertid skulle vise seg at barnets situasjon var mindre alvorlig enn antatt, har ikke helsepersonellet brutt taushetsplikten ved å ha meldt fra til barnevernet.
• ​Opplysningsplikten er en selvstendig plikt for hvert enkelt helsepersonell. I situasjoner hvor flere personer får samme eller ulik kunnskap om alvorlige forhold som tilsier en melding til barnevernet, har hver enkelt en selvstendig plikt til å melde fra til barnevernet.
• Terskelen skal være lav for å melde fra til barnevernet. Det kreves ikke at helsepersonell har sikker kunnskap om forholdene som utløser bekymring, men det må foreligge mer enn en vag mistanke.
• Helsepersonellet skal ikke undersøke hjemmesituasjonen eller andre forhold nøyere før de melder fra til barnevernet. Helsepersonell skal ikke foreta en barnevernfaglig vurdering av situasjonen. Dette er barnevernets oppgaver.

Helsepersonellet skal sende bekymringsmelding til barnevernet basert på en samlet vurdering

Relevante momenter i en slik vurdering bør være: 

• barnets og foreldrenes atferd
• kommunikasjon og samspill mellom barn og foreldre
• fysiske og/eller psykiske tegn
• andre forhold som du vanligvis ikke ser

Opplysningsplikt etter pålegg fra barneverntjenesten

Helsepersonell kan bli pålagt å gi nødvendig informasjon til barneverntjenesten i samsvar med barnevernloven § 13-4, jf. helsepersonelloven § 33 tredje ledd.

Helsepersonellet må selv vurdere hvilke opplysninger det er relevant å gi for at barnevernet skal kunne ivareta sine oppgaver.

Momenter som bør inngå i bekymringsmeldingen:

• Bakgrunn for din kjennskap til familien
• Hvilken kontakt du har hatt med familien
• Beskrivelse av hva som gjør deg bekymret, så konkret og beskrivende som mulig
• Hvilke andre instanser familien har kontakt med
• Om du har forsøkt/tilbudt veiledning/hjelp, om familien har ønsket dette og hvordan de eventuelt har gjort seg nytte av hjelpen
• Opplysninger til barneverntjenesten skal som hovedregel gis skriftlig. Unntaket er dersom det er akutt fare for barnets liv og helse

Huskeliste ved utforming av bekymringsmelding

• Melding skal sendes umiddelbart etter at det er konstatert funn som gir grunn til bekymring
• Hvert enkelt helsepersonell har plikt til å melde selv om andre har samme kunnskap eller bekymringsmeldinger er sendt tidligere. Meldeplikten er et selvstendig ansvar
• Ved usikkerhet, kan du drøfte saken med barnevernstjenesten i din kommune uten at barnets/ungdommens navn oppgis
• Foreldre skal ikke informeres dersom det kan medføre fare eller ulemper for barnet/ungdommen
• Ring gjerne barnevernet og informér om at du sender melding. Flere kommuner har utarbeidet egne maler for melding om bekymring. Se hjemmesidene til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (bufdir.no) for mer informasjon, og se anbefalingen Barnevernet

Bekymringsmeldinger skal dokumenteres og journalføres, jf. journalforskriften § 7 b.

Opplysningsplikt til politi og brannvesen

Helsepersonell skal på eget initiativ, varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom, jf. helsepersonelloven § 31.

Les mer om denne plikten i Rundskriv IS-9/2015 Helsepersonells rett og plikt til å utlevere pasientopplysninger til politiet (PDF).

Avvergingsplikt etter straffeloven

Helsepersonell har plikt til å hindre at straffbare handlinger blir begått, jf. straffeloven § 196.

For å hindre at den straffbare handlingen skjer, kan helsepersonell anmelde det aktuelle forholdet til politiet eller på annen måte søke å hindre at handlingen blir begått.

Denne plikten gjelder så lenge det fortsatt er mulig å avverge den straffbare handlingen, og der det fremstår som sikkert eller mest sannsynlig at den straffbare handlingen vil bli begått.

Avvergingsplikten gjelder blant annet følgende straffbare forhold som også kan ha relasjon til opplysningsplikten til barnevernet:

• Strl. § 274 - Grov kroppsskade
• Strl. § 282 - Mishandling i nære relasjoner
• Strl. § 283 - Grov mishandling i nære relasjoner
• Strl. § 312 – Incest
• Strl. § 314 - Seksuell omgang med andre nærstående

Også andre lovbrudd som er ramset opp i straffeloven § 196 kan være relevante.

Avvergingsplikt ved kjønnslemlestelse

Ansatte i helse- og omsorgstjenesten skal avverge kjønnslemlestelse, jf. straffeloven § 284. Avvergingsplikten gjelder uten hensyn til taushetsplikten.

Se også Helsedirektoratets veileder om Forebygging av kjønnslemlestelse - Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse (PDF).

Kommunens styringssystem skal sikre at helsepersonell etterlever opplysningsplikten og varsler barnevernet når det er grunn til det.

Styringssystemet må blant annet tydeliggjøre hvor ansvaret er plassert, sikre at kompetansen er tilstrekkelig og at forhold som kan gi grunnlag for å melde til barnevernet blir fanget opp, vurdert, dokumentert, samt effektuert når det er aktuelt å melde. Gjennom styringssystemet må det etableres prosedyrer/rutiner som vurderes nødvendig for å sikre etterlevelse av opplysningsplikten.